Home » Senebetennelse, et misforstått begrep?

Senebetennelse, et misforstått begrep?

Senebetennelse blir brukt som betegnelse på smertefulle tilstander i de større senene i kroppen,  som akillessenen (hælsenen) og patellarsenen (senen mellom kneskål og legg og kneskål og lårmuskulatur), i tillegg oppstår senebetennelser ofte  i albueledd eller skulder.

En senebetennelse kan ses på som en akutt reaksjon i sene og muskel som resultat av overbelastning, feiltrening eller friksjon. Ofte begynner symptomene som vanlig treningsstølhet som ikke avtar, men heller øker i intensitet. Ofte kan ro og avlastning være tilstrekkelig til at plagene gir seg i løpet av få dager eller innen et par uker. I enkelte tilfeller forsvinner ikke smertene og man opplever at plagene hemmer både i jobbsammenheng/hverdag og fritid.

Senebetennelse, et misforstått begrep?

Noen sammenlikner  senebetennelse med en infeksjon, dette er imidlertid feil og ordet senebetennelse er desverre et misforstått begrep. Ved en infeksjon har en fremmed bakterie eller virus angrepet kroppen. Dette må kroppen forsvare seg mot, og i noen tilfeller må man benytte antiboitika for å hjelpe kroppen på vei. En senebetennelse derimot er ingen betennelse, men en fysiologisk reaksjon som skjer i kroppen som følge av overbelastning, og er en helt naturlig prosess som i utgangspunktet skal beskytte kroppen mot ytterligere belastning.

Når en sene blir overbelastet er det kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette i gang en inflammasjonsprosess. De første ukene kan området bli hovent, varmt og smertefullt. Denne prosessen er en reparasjonsfase og kroppen er avhengig av denne prosessen for å reparere skaden. Det at mange i helsesektoren tror at det dreier seg om en betennelse/infeksjon i senevevet har i lang tid ført til tiltak uten effekt og forvirrende resultater. Behandlingen har dermed en tendens til å fokusere på å motarbeide betennelsen. Dette fører ofte til unødvendig medisinering med betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs og kortisonsprøyter). Det er derfor svært viktig at leger og annet helsepersonell er nøyaktige og kan differensiere ved undersøkelsene hva som er den faktiske årsaken. Det er tross alt undersøkelsene som avgjør behandlingsformen.

Under en senebetennelse i akutt fase kan det skje:

  • Økning av den lokale blodgjennomstrømmingen
  • Økt temperatur/varme i det betente området.
  • Hevelse
  • Huden blir rødlig over det betente stedet
  • En»lekkasje» av en rekke substanser ut i vevet fra blodkarene, noe som ofte fremkaller smerter i området

 

Akutt eller kronisk senebetennelse?

Betennelse eller betennelsesliknende tilstander kan vare i uker, måneder og noen ganger år. Dette ser det ut til å gi flere forandringer i senevevet avhengig av hvilken fase man befinner seg i. Man kan også se bindevevsforandringer i mikroskopet dersom «betennelsen» vedvarer, som vist på fotografiet (B) i motsetning til normal sene (A). Ved en senebetennelse dreier det seg med mest sannsynlighet om en tendinose. Dette er degenerative forandringer i senen som skyldes overbelastning over tid.  Smertene kan bli bedre ganske raskt, men gjenoppbyggingen av normalt senevev kan ta opptil 3 til 6 måneder. Dette gjøres ved såkalte eksentriske øvelser (belastning av muskel- seneapparatet mens det strekkes), trykkbølgebehandling, samt manuelle teknikker/spesifikke treningsøvelser.

Akuttfasen:

En akutt senebetennelse er den fasen hvor de første smertene dukker opp. Smertene provoseres av belastning og er oftest begrenset til et spesielt område på kroppen. Området er gjerne irritert og hovent, det gjør vondt å trykke på senefestet/muskelen. Mange opplever nå funksjonsbegrensninger og vansker med å fungere normalt i hverdagsliv/idrettssammenheng.  og mange opplever smerter på natten og kan for eksempel ikke ligge på den vonde siden.

Ved ultralydundersøkelse av den aktuelle senen kan man se funn av mer væske i vevet, samt at senefibrene som normalt skal befinne seg i strekkretning nå ligger uryddig og ikke gir samme styrke i kraftretning som tidligere. I denne fasen er kroppens egne reparasjonsceller i høy beredskap og forsøker så godt de kan å ordne opp. Dersom man i denne perioden lar senevevet få den tid og restitusjon som det er i behov av, vil man mest sannsynlig bli bra igjen etter noen uker.

2. Fase:

I denne fasen skjer det ytterligere endringer i vevet som antyder omfanget av skaden. I en del tilfeller så kan man på ultralyd nå se innvekst av blodkar i senevevet. Dette er blodkar som ellers ikke finnes i friskt senevev og som gjør senevevet enda mer smertefullt.  I tillegg ses større endringer iforhold til organiseringen til senefirbrene(kollagenfibrene), og man kan ofte se områder av senen hvor fibrene nesten er borte. Denne senen er naturlignok mye svakere enn en frisk sene. Behandles ikke denne senen vil man sannsynligvis oppleve tilbakefall av smertene ved gjenopptaking av aktivitet. Ofte er smertene i denne fasen blitt verre grunnet en økt blodtilførsel og sensitivering av senevevet.

Kronisk fase:

I denne fasen er skadene på vevet blitt store. Skadet kolleganvev (senevev) er ofte erstattet av områder med kalsium depoter/kalkavleiringer, noe som igjen kan gjøre plassforholdene for andre senestrukturer tranger og mer utsatt for betennelser. Små avrivinger i senen er heller ikke sjeldent i denne fasen, totalavrivninger er ofte årsak til operasjon. Kroppens naturlige reparasjonssystem har nå gått i dvalemodus, sirkulasjonen rundt den berørte senen er avtatt og kroppen bruker ikke lenger krefter på å fikse skaden. Her er bruken av trykkbølgebehandling SVÆRT effektiv for å igjen stimulere kroppens eget reparasjonssystem til å konsentrere seg om skaden. Ved å benytte Trykkbølgebehandling vil man sørge for at kroppens alarmberedskap oppfatter den kroniske skaden som akutt igjen.

Hvorfor gjør senebetennelsen vondt?

Ved en akutt skade ønsker kroppen å beskytte den kroppsdelen som er skadet. Det samme gjelder ved betennelse. Hjernen vår mottar smertebeskjed fra det skadede området slik at vi holder det nok i ro til at reparasjonsprosessene får gå sin gang. Smertebeskjedene kommer fordi spesifikke sceller i det skadede området gjør vevet sensitivt og mer ømtålig for belastning. Dette er ikke celler som kommer inn i vevet som en bakteriell infeksjon, men senevevets egne celler som frigjør kjemikaler som irriterer nervetrådene til å sende impulser om smerte til hjernen slik at vi oppfatter det som skjer i senene.

Ved langvarig smerte fra en skadet sene vil hjernen lagre informasjon slik at stadig mindre belastning skal til før man opplever det som smertefullt. Det har da skjedd en sentral sensitivisering, – en tilstand som ikke er hensiktsmessig siden det har skjer en forandring/skade i vår måte og registrer smerte på. Dette til tross for at det ikke nødvendigvis er fare for vevsskade, men hjernen vår lurer oss til å tro det.

Bør du ta medisiner?

Nyere Anbefalinger viser at man ikke bør tar medisiner verken i den akutte eller kroniske fasen av en betennelse. Om smerten er for ille så kan man like godt ta vanlige smertestillende som Paracet for å dempe den mest intense smerten. Men vær forsiktig slik at du ikke overbelaster senen når den er smertedempet.

Bør du bruke kortison?

Man vet ikke helt hvordan kortison påvirker senevevet ved en betennelse. Det man vet er at kortison kan virke smertelindrende. Kortison er imidlertid et fremmed stoff for kroppen vår.

Siden vi i dag har gode behandlingsmetoder med trykkbølger og eksentrisk trening på kroniske senebetennelser, så anbefales ikke behandling med kortison eller operasjon før andre metoder først er forsøkt

Kortison bør kun gis av kyndige leger med spesialkompetanse på dette. Kortisonbehandlingen er kun effektiv når den som setter injeksjonen treffer presist. Om man bommer av en eller annen årsak, så er behandlingen ikke nyttig og man kan bli forledet til å tro at diagnosen er feil. Forskning sier at 50 % av alle kortisoninjeksjoner satt uten ultralydveiledning, bommer. Om legen som setter injeksjonen ikke har spesialkompetanse på området så er sjansene enda større for at injeksjonen bommer på målet, og resultatet er enten en forverring av skaden eller ingen effekt av behandlingen.

 

Behandling, veien videre:

Flertallet av dem som har fått diagnosen «betennelse» i hælsene (akilles), kne, skulder, hofte, albue eller håndledd, viser seg å ha svært godt utbytte av Trykkbølgebehandling. Mange har opplevd å prøve utallige behandlingstilbud uten å bli kvitt sine plager. Med Trykkbølgebehandling blir 80% fullstendig kvitt sine plager etter 2 – 5 behandlinger.  Jeg har invistert i et helt nytt trykkbølgeapparat og tilbyr nå trykkbølgebehandling i kombinasjon med manuelle teknikker og spesifikke treningsøvelser.  Tak kontakt i dag for mer informasjon/timebestilling; TLF: 94872712.

Se forøvrig hva jeg har skrevet tidligere om Trykkbølgebehandling, eller besøk www.ergomove.no for mer informasjon.

Klikk gjerne videre på linkene under dersom du kjenner igjen ditt problemområde.

Albueplager : Tennisalbue,  Golfalbue, musearm

Skulderplager som kalkskulder, senebetennelser i m.supraspinatus, m. Infraspinatus eller i andre sener i skulderen

Vondt i hoften: :  Smerter i og rundt hofteleddet som følge av bl.a. smertefulle sener og muskler, slimposebetennelser. Trocantherbursitt/tendinose

Smerter i kneet:  Runners knee – smerter over kne, Jumpers knee- smerter under kne, patellar tendinopati, patellafemoralt smertesyndrom, Mb, Schlatters, funksjonssmerter ved rask og stor kraftutvikling under idrett

Smerter i hælen, akillestendinitt, beinhinnebetennelse: Smerter for eksempel på innsiden av leggbeinet ved aktivitet, smerter under hælen, smerter i hælsenen ved fysisk aktivitet

Smerter under foten:  Belastningsskader under foten/hælspore, belastningsinduserte smerter i fotsålen(e)  (plantar facitt) , Mortons Nevrom (smerter fra et delingspunkt i nerver som forsyner tærne, vanligvis mellom 3. og 4. tå)

 

Ser fram til å hjelpe deg.

* Svanhild*

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *