Home » Korsrygg

Korsrygg

Forståelsen for ryggplager har endret seg de siste årene. Før var det vanlig å anbefale sengeleie til man ble bra, mens forskning viser nå at en aktiv tilnærming til ryggplager er mest hensiktsmessig.  I løpet av livet blir de fleste av oss rammet av ryggplager en eller flere ganger. De fleste ryggplager går over etter noen få dager/uker, mens en liten gruppe utvikler mer alvorlige plager og kroniske smerter.

 

Anatomi:

Hovedoppgavene til ryggen er å fungere som en bæresøyle,  men den er ikke rett slik som en bæresøyle normalt er. Kurvaturene i ryggen gir ryggen fleksibilitets og fjæringsegenskaper slik at den kan endre form i forhold til de krav og aktiviteter som stilles. På denne måten er ryggen laget for å brukes og tåler og bli brukt i ulike stillinger.

Ryggen er sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist, og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Den består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den fungerer som støtpute. Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.

 

Bekkenet vårt og ryggen vår er omgitt av muskulatur og bindevev i form av sener og leddbånd. Når vi for eksempel skal bøye oss framover strammes automatisk muskulatur og bindevev seg på en slik måte at det gir ryggen stabilitet. Men når ryggen vår befinner seg i en nøytralposisjon(som når vi står i vanlig oppreist stilling) er ikke de store musklene og senene strammet opp slik de blir når vi beveger oss framover. Derfor er vi særlig avhengig av de små leddnære musklene for å kunne ha stabilitet i rygg og bekken når vi befinner oss i en nøytral stilling (stående, gående, sittende stilling).

Hva sier forskning om ryggplager?

Forskning viser at det svært ofte skjer en deaktivering av disse små leddnære musklene etter ryggplager på en slik måte at musklene ikke lenger utfører sin jobb som stabiliserende muskler.  For å kompensere for den manglende aktiviteten i de små leddnære musklene vil hjernen vår dermed sende impulser til de store ytre bevegelsesmusklene omkring rygg/mage. Siden disse ytre musklene ikke er anatomisk laget for å ivareta ryggens krav til stabilitet trettes disse raskt ut og forårsaker ømme, smertefulle muskler selv under dagligdagse aktiviteter.

Forskning viser at spesifikk stabilitetstrening reduserer forekomsten av plager og reduserer faren for at smerter kommer tilbake. Behandlingen retter seg dermed mot å gjenoppta kontakten med små leddnære muskler omkring bekken/rygg/mage.

Hva vektlegges i undersøkelse/behandling:

Målet med undersøkelsen er å finne bakgrunn for hvorfor du opplever ryggsmerter. I de fleste tilfeller dreier det seg om ukjente årsaker, altså såkalte uspesifikke ryggplager, som oftest en helt ufarlige tilstand, mens som forårsaker smerter av ulik grad. I enkelte tilfeller finner man kjent årsak som eksempelvis: prolaps med affeksjon av nerverot og spinal stenose( nerverotkanalen er for trang, slik at nerveroten irriteres).

Basert på funnene i funksjonsundersøkelsen utarbeider vi sammen mål og tiltak for behandlingen. Behandling/trening videre kan innebære: spesifikk treningsøvelser som: stabiltetsøvelser/ mobilitetsøvelser/styrkeøvelser/ tøyninger og andre fysioterapeutiske tiltak som massasje, spesifikke mobiliseringsteknikker, traksjonsøvelser, øvelser for å bedre kroppsbevissthet/kontroll og treningsplan for å øke kondisjon og styrke generelt.

 

 

FAKTA:

Når bør man kontakte lege?

Selv om ryggsmertene er sterke, er de sjelden uttrykk for noe alvorlig.

Du bør imidlertid søke hjelp hvis:

• Du merker nedsatt muskelkraft i lår, legg eller fot.

• Du har hatt ufrivillig vekttap, feber eller føler deg generelt syk.

• Du har mye vondt etter å ha skadet ryggen i en ulykke.

Du bør umiddelbart søke legehjelp dersom du i tillegg får

problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *